Fullt hus/Full house
Som det ble sagt i går, så ble det folkesomt i huset. Og det var det jammen i dag også. Vi våknet til en vanlig lørdag, trodde vi, men etterhvert som formiddag gikk over til middag, så dukket det opp det ene mennesket etter det andre. Da de benket seg rundt bordet var de kommet opp i 14 mennesker. Ettermiddagen ble benyttet til en liten tur til julebyen. De to store hundene måtte bli hjemme, mens Clarissa fikk være med. Været var så dårlig at det ikke ble tatt noen bilder. Bildene i dag viser Yerke som hviler med musen sin foran seg. Her koser vi oss i førjulstiden, noe vi håper også dere gjør.
As it was said yesterday, it was crowded in the house. And that it was today to. We waked up to a typical Saturday, we thought, but as the morning went over to dinner, then appeared one man after another. When they sat around the table they had became 14 people. The afternoon was spent on a little trip to the Christmas City. The two big dogs had to stay home, while Clarissa went with us. The weather was so bad that there were not any pictures. The pictures today show Yerkes that rests with the mouse in front of him. Here we are enjoying ourselves , which we also hope you do.
Å hvilken morgen.
Idag er jeg Yerke heldig. Matmor er syk, så da får jeg være hjemme. Ja, hadde først en kjøretur til Egersund da, for jeg visste ikke hun var syk da,da. Hermann og matfar kom og vekket meg i dag. Turen, veldig sent for en liten gutt, gjorde visst underverker. Jeg var både trett og støl da de kom inn til meg, så jeg trengte 10. minutter før jeg var klar til å “herje” med Hermann. Den luringen hoppet opp i sofaen ved siden av matfar når han ville ha fred fra mine sylskarpe tenner. Det er liksom som om jeg har fått en helt annen energi når jeg nå spiser så godt. Har liksom ikke ro i beina, de må aktiviseres hele tiden.
Tro når den gutten skal begynne å oppføre seg litt mer voksent. Han skal bite i hals og labber hele tiden. Finner jeg ett bein eller ball, så skal han selvfølgelig ha akkurat den samme. Da er ikke noe av det andre godt nok. Kan det være at det har noe å gjøre med at jeg tar tingene i min munn, for så å gå rett forbi hans nese. Kan ikke tro det. Hadde dere kjent de kvasse tennene til den gutten så hadde nok dere også søkt tilflukt i høyden. Bare spør minstegutten i huset. Nei, får vente på at den syke damen og lillegutt snart kommer hjem.
Siste kommentarer