Påskeaften 2010
Vi må først få lov til å gå en dag tilbake. I går Langfredag så var vi en tur på Ogna, på stranden. Mye folk og mange hunder, så nesene våre fikk virkelig jobbe. Bildene nedenfor er fra turen og tatt av minstemann i familien på 11 år.
Det blåste litt kan en jo si.
Trening, trening og atter trening for en liten gutt som meg. Nå har det vært trening på lyder. Syntes PC en var spennende jeg.
Noen koselige bilder av oss må vi også ta med.
ADVARSEL.
Yerke liker føtter.
Søndag 28.02.2010 – tur
God dag folkens. Her har vi tatt det med ro til nå idag. Yerke sover og sover, mens jeg Hermann får meg en herlig omgang med børsten, jeg nyyter det. Etter som jeg forstår så har menneskene planer om grilltur idag. På grunn av mildvær her, så er skituren utsatt og istedet planlegger de strandtur med pølsegrilling. Nam, nam, håper det blir noe på oss firbente også. Matfar sitter og lurer på om han orke å ta en ekstratur med meg nå. Det betyr at jeg må passe godt på, så han ikke glemmer meg. I tillegg er det lurt å hinte til ham at jeg er klar, og vil bli så glad for en tur ut.
Dagens tur til “Storesanden” krevde litt utstyr under den utvidede båndtvangen som dere kan se:
Yerke fikk virkelig brukt sin nese, for her var der mange lukter.
Da det ble tid for mat for menneskene ble det veldig viktig å følge med. Vi må jo ikke risikere at noe går oss hus forbi:
Her finner vi roen.
En god hvil gjør seg også.
Freden ble brutt av ett “stort” isfjell som kom seilende forbi oss. Hermann har hørt på nyhetene, og syntes dette var veldig farlig for oss. Det var faktisk rett før han hoppet på sjøen for å “jage” det bort fra oss. Det forsvant nemlig ikke ved hjelp av lyd.
Endelig litt trening igjen.
Så fikk jeg trent litt igjen, og det var kjempekjekt etter gammelt. Matfar har vært litt nervøs når det gjelder meg og fellesdekk samt litt usikker på hvor god jeg er. Han fikk visst kontakt med noen på nettet, så i ettermiddag bar det i bilen med meg og Yerke. Ved målet så traff vi Ivo, flaten jeg har truffet tidligere, og Frost – en Hvit Gjeterhund. Begge to kan du lese mer om i deres egen blogg. Fellesdekken med Ivo klarte jeg kjempefint, tror rett og slett jeg vant den. Men Ivo er jo mye mer ivrig enn emg da, så der er han best. Matfar fikk kjørt en hel runde med de forskjellige øvelsene med meg. “Dommeren” ga beskjed om at jeg er noe bedagelig, og lurer meg til noen skritt ekstra når jeg skal stoppe. Hvorfor skal hun blande seg inn i det. Nå vil matfar helt garantert stresse med det fremover. Yerke fikk også lekt med Ivo før Ivo lekte med Frost. Kjempekjekt å se på. Håper det ikke blir lenge til før vi møte igjen, enten til tur, trening og/eller lek.
Endelig ett par videoer igjen.
Helt villt…
har det ikke blitt i huset, selv med to hunder. Fantastisk hvordan de finner ut av det med hverandre. Hermann er den rolige storebroren, helt til han finner ut at nå skal vi ha litt løping. Yerke er som regel med på det med en gang. Om morgenen koser de seg, mye mer enn de leker nå. Gir hverandre litt morgenstell med tunge og tenner. Spennende å følge med på Yerke hvordan han utvikler seg mer og mer. Bjeffing på alt nytt er på full fart inn, graving er bare helt fantastisk kjekt, men der må nok vi styre mer og mer på hvor det er tillatt. Hermann er som sagt den rolige. Ja, så sant han da ikke får øye på fugler. Da hadde det vært kjekt å få springe og jakte. Skulle noen lure på om dette er en hund for oss, så ikke vær redd for å gi beskjed dersom det er ønskelig å hilse på dem, og få se dem selvfølgelig. Kjenner jeg de to rett, så vil de nok komme innom bloggen senere for å si noe.
Å hvilken morgen.
Idag er jeg Yerke heldig. Matmor er syk, så da får jeg være hjemme. Ja, hadde først en kjøretur til Egersund da, for jeg visste ikke hun var syk da,da. Hermann og matfar kom og vekket meg i dag. Turen, veldig sent for en liten gutt, gjorde visst underverker. Jeg var både trett og støl da de kom inn til meg, så jeg trengte 10. minutter før jeg var klar til å “herje” med Hermann. Den luringen hoppet opp i sofaen ved siden av matfar når han ville ha fred fra mine sylskarpe tenner. Det er liksom som om jeg har fått en helt annen energi når jeg nå spiser så godt. Har liksom ikke ro i beina, de må aktiviseres hele tiden.
Tro når den gutten skal begynne å oppføre seg litt mer voksent. Han skal bite i hals og labber hele tiden. Finner jeg ett bein eller ball, så skal han selvfølgelig ha akkurat den samme. Da er ikke noe av det andre godt nok. Kan det være at det har noe å gjøre med at jeg tar tingene i min munn, for så å gå rett forbi hans nese. Kan ikke tro det. Hadde dere kjent de kvasse tennene til den gutten så hadde nok dere også søkt tilflukt i høyden. Bare spør minstegutten i huset. Nei, får vente på at den syke damen og lillegutt snart kommer hjem.
Siste kommentarer